Sikring av fremtiden
Da Basecamp ble grunnlagt for 14 år siden av Svein Wilhelmsen, signerte han en leieavtale med Maasai-sjefen på det tidspunktet, Ole Taek. Som eldste mann i Taek familien og sjefen i samfunnet, begynte Taek å bli bekymret for land og dyrkeområder, og framtiden til Maasai-samfunnet. Ved å leie ut familiens land til en organisasjon som jobbet målbevisst mot bærekraftig turisme, slik Basecamp gjør, ville Ole Taek finne en løsning på problemet som ville møte Maasai-samfunnet i fremtiden.
Dette markerte begynnelsen på et vennskap mellom to menn fra fullstendig forskjellige verdener. Det ble et vennskap tuftet på gjensidig respekt og felles ambisjoner. Det nære forholdet mellom Basecamp og Taek-familien har forblitt sterkt, selv etter Ole Taek selv døde. Etter hans død, ble landet og eiendommene hans fordelt mellom barna hans, som igjen har beholdt det gode forholdet og de tette båndene med Basecamp-familien.
I tillegg til å eie landområder Basecamp er bygget på, er familiemedlemmene i Taek-familien bundet til Basecamp på ulike måter. Et eksempel er Ole Taek sin datter Mama Ntete, som jobber i vaskeriet til Basecamp Masai Mara to ganger i uken. Mama Ntete er også involvert i Basecamp Masai Brand prosjektet, et håndverks- og kunstprosjekt som gir Maasai-kvinner en sårt tiltrengt inntekt i et ellers rigid og patriarkisk samfunn som Maasai-samfunnet er. I tillegg til Mama Ntete er Tonkei, den yngste sønnen til Ole Taek, ansatt som sjefsguide hos Basecamp. Han er også den som hovedsaklig representerer Taek familien.
Jeg var svært interessert i å møte disse to, og de var begge glade for å møte meg på Safari Lounge i Basecamp Masai Mara. Jeg var svært ivrig etter å høre hvordan de har opplevd Basecamp.
Det første som slår meg når vi setter oss ned, er familielikheten. Både bror og søster har det brede Taek-smilet som avslører et stort mellomrom mellom fortennene. De smiler varmt til meg, og er ivrige på å fortelle meg sine historier. Mama Ntete er en moden kvinne nå, og ansiktet hennes avslører alle prøvelsene hun har vært med på. De hardtarbeidende Maasai-kvinnene har alle spor etter livet sitt i ansiktet, og hver linje markerer en historie om enten glede eller skuffelse.
Jeg spør henne om navnet hennes, og Tonkei forklarer at det kommer fra hennes eldste sønn Ntete. Det viser seg at det er vanlig for en Maasai-kvinne å ta sin eldste sønns navn når hun blir mor. Jeg spør Mama Ntete hva hun het før hun ble mor, men da bare ler hun mens hun unnskyldende vifter meg av med hånden. Tonkei forklarer at
Maasaikvinnene pleier å glemme sitt opprinnelige navn etter de har fått barn.
For meg er dette et sterkt signal på at Maasai-kvinnene først og fremst er mor og kone, og ikke individ slik som vi er opptatt av i den vestlige verden. Basecamp har som mål å sakte endre denne oppfatningen av kvinner, og gjøre dem i stand til å styrke sin egen stilling ved å tilby kvinner jobb og jenter utdanning. Mama Ntete er en av kvinnene som kan dra fordel av Basecamp sitt arbeid for å fremme kvinners rettigheter. For det første er hun ansatt i vaskeriet på Basecamp Masai Mara, hvilket gir henne en månedlig inntekt, i tillegg til at hun er del av Basecamp Maasai Brand prosjektet som muliggjør at hun kan tjene penger til tross for manglende utdannelse.
Jeg spør Mama Ntete om hvordan livet hennes har forandret seg etter hun startet å jobbe for Basecamp, og om det ville vært annerledes hadde det ikke vært for Basecamp. Det eneste språket hun forstår er Maa, det tradisjonelle Maasai-språket, så hennes bror oversetter. Mama Ntete smiler bredt når hun får spørsmålet, og snakker i vei. Tonkei hører godt etter før han oversetter for oss:
uten Basecamp ville det vært så og si umulig for henne å finne en jobb.
“Hun har ingen utdannelse, og de andre campene ville ikke tilbudt henne opplæring. Basecamp sørger for at hun har en sikker inntekt, hvilket gir henne mulighet til å ta vare på barna sine.”
Tonkei forklarer at hun flyttet tilbake til Talek-regionen etter at mannen hennes døde. Faren hennes, Ole Taek, bestemte seg for å inkludere henne i arven, og hun fikk et stykke jord på lik linjene som brødrene sine. Det er svært uvanlig for kvinner å arve noe etter sine fedre, og Mama Ntete er en av få priviligerte kvinner.
Tonkei forklarer smilende:
Det er landet hans søster arvet som vi sitter på nå.
Han ler over tilfeldighetene, og snur seg for å lytte mer til sin søsters glødende prat før han oversetter videre: “Basecamp har ikke bare ansatt henne i vaskeriet og gitt henne inntekt gjennom prosjektet Basecamp Maasai Brand; hun drar også fordeler av Basecamp sin suksess. Landet som Basecamp er bygget på er Maasai-eid, og derfor er eksistensen av Basecamp så bra for lokalbefolkningen.”
Jeg spør Mama Ntete om hva hun bruker inntekten sin på, og da understreker hun at hennes hovedprioritering er sine barns utdannelse. Inntekten hun får fra Basecamp setter henne i stand til å kunne betale skolepenger. Hun forklarer videre at hennes yngste sønn er i Basecamps sponsorprogram. Basecamp tilbyr sponsing til mange barn i Talek-provinsen for å sikre at flere barn fullfører ungdomsskolen. Spesielt jentene pleier å slutte på skolen i tidlig alder, som oftest for å gifte seg. Basecamp ønsker å redusere andelen barn som slutter på skolen ved å bygge bevissthet rundt mulighetene skolegang fører med seg, og ved å tilby konkrete muligheter som stipend. Muligheten til å kunne betale for skolegang er ofte fraværende, og slike sponsorprogram er en fin måte å gi flere barn mulighet til å fullføre en høyere utdannelse.
Hvilke andre positive utfall kan en stabil inntekt føre til for en Maasai-familie slik som Mama Ntete og hennes barn? Tonkei og Mama Ntete diskuterer spørsmålet seg imellom før de forklarer at de, takket være inntekten fra Basecamp, har hatt muligheten til å beholde kvegene som de hadde når Mama Ntete flyttet tilbake til området. I og med at de nå har en alternativ inntektskilde, har de valgt ikke å øke kvegbestanden.
En økt kvegbestand kan potensielt få negative konsekvenser fordi tilgangen på beitemark reduseres.
“Takket være Basecamp, er ikke Mama Ntete og barna hennes avhengige av kvegbestanden sin for fremtidig inntekt” forklarer Tonkei. “De har fått alternative og mer pålitelige inntektskilder.” Han ser bort på sin søster før han fortsetter: “Dette gjør at hun kan føle seg trygg på at hun kan tilby sine barn en stabil oppvekst, selv om klimaet byr på tørkeperioder.”
Jeg er nysgjerrig på å høre hva Mama Ntete ønsker for sine barns fremtid. Den verdenen de vokser opp i er fullstendig forskjellig fra hvordan hun selv vokste opp, og jeg kan forestille meg at det må være veldig skremmende for en mor. Flettene hennes glitrer til mens hun skifter sittestilling. Hun peker mot porten og sier “Ser du han som jobber der? Det er Ntete, min eldste sønn. Jeg er takknemlig for at barna mine har muligheter her i området.” Hun er bare glad for at de ønsker å studere eller jobbe andre steder, for hun vet at de vil komme tilbake. Det er muligheter for dem her nå, før var det ingenting.
Den tryggheten gjør en mor glad.
Tonkei fortsetter: “Selv om mange Maasai-ungdom drømmer om storbyen, ønsker majoriteten av dem å bli her. Noen ganger drar de unge ut for å bo i Narok eller i Nairobi, men de aller fleste kommer alltid tilbake. Takket være Basecamp, og andre velgjørere, har unge mennesker nå muligheter her. Dette er vårt hjemsted, så vi er veldig glade for at vi kan bli her.”
Mama Ntete nikker samtykkende, og jeg tar meg i å lure på om hun kanskje forstår mer enn hva hun gir uttrykk for. Uansett prøver jeg meg på et vaklende “Ashe Oeleng” som betyr takk, og Mama Ntete smiler bifallende og viser sitt karakteristiske smil.